mandag 26. juni 2017

Teamtur på Hardangervidda - eit par månader etter

Nokre i denne turgruppa er meir distrè enn andre.....desse nokre er tilfeldigvis dei som tek flest bileter......desse to nokre, har ikkje hatt sine kamera i hende før nyleg....av uvisse årsaker. Men altså, betre seint enn aldri, her fyl ein liten bileterapport frå vår tur frå Finse til Haukeli. Miranda var ikkje med på denne treningsturen då ho diverre ikkje hadde høve. Ho var sakna :) Vind og nedbør, kompasskurs og brøyting dominerte dagane meir enn normalt. Som vanleg enklare å ta bilete i godt ver enn i dårleg, så det kan ratt sjå ut som det var fint heile vegen. Og det er jo slik me helst vil huske det ;)

Turens bursdagsbarn har fått seg ballongar

Noko kvitt men framleis bra med haldepunkt i terrenget. Godt å ha svarte flekkar å kvile augene på.

Kan ein få tre store inni ein tomanns vindsekk laga for petite sør-europeerar? JADA!

Ein av dagane det verkeleg klårna utpå, og blei nydeleg.

Morgonstund.

Enkelte dagar er det enklare å pakke inn og ut av pulken "innomhuses".



Blidfisar

Mat, mat , mat!

Bursdagballongar

Teltliv, med luftfriskarane på rad og rekkje i taket.

Linda og Anders kosar seg inn og opp Lakadalen.

Sjarmøretappe frå Hellevassbu til Haukeli. Finfint ver, med bitande kulde når sola gjekk ned. 

Sol ned. Kulden  bit i nasetippen.
Etter denne turen melde to personar forfall til Grønland. Udramatisk, og heilt nødvendig. Ein del av prosessen med å sette ei gruppe for ein slik tur.

søndag 18. juni 2017

Langøkt!

 

Treningsavtale

 
 
 
Det kan ofte vere freistande å slumre eit par gongar til før ein må stå opp, fleire kjenner seg nok att akkurat der. Spesielt når ein veit det er laurdags morgon, og første fridag etter arbeidsveka. Men ein kjem ingen vei med å slumre seg gjennom livet, her er det berre å trå til. Vi, Therese og eg, har avtalt langøkt i dag, og vi står klar med dekka festa på slep, før kl 09.00!
 
Nokon som manglar ei dose skjennheitssøvn! Kjenner på at eg var litt for sosial i går kveld, til litt for longt på natta..


Vi parkerer ved enden av Pamoramavegen framme i Vatnedalen, her startar dagens dekk-trekk. Vi går med Miranda i tankane vora, og kryssar fingrane for henne. Ho er på Nøsen for å ta eksamen i helga! (Vi er eigentlig ganske sikkre på at ho klarar det veldig fint). :)

Therese i fint driv. Vi kan sjå Vatnevatnet der nede.
 

Nemlig! Det viser seg kvar gong.... ;)
 
 
Vi kjem inn på temaet nesten kvar gong vi må bruke timesvis framfor desse traudigperane, det er jaggu flaks at vi bur her vi gjer! Med desse mogligheitene for treningsturar, upåklaglige kulisser, variert og flott. Det hadde nok ikkje vore like lett å motivere seg til dekk-trekking om vi budde midt i ein storby!
 




Vi stoppar i enden av Dalsvatnet, no har vi gjort unda 8 km. Det er ikkje mange minutta vi treng pause før vi er klare att, dette har vi kjennt på i det siste. Når forma blir betre, treng vi kortare pauser for å vere restituerte og klare att, kjekt det!

Vi måtte vist hoppe ut av selane for ei aldrig so lita pissar-pause med!
 
 
Ankomst Kvanndalen! Det er jamn stigning store delar av vegen opp hit, gjennom Bjørdalen. Det kjennest både her og der, mest bakside lår. Vi mimrar om ei anna langøkt vi hadde denne runda her, for ei tid tilbake. Ein kanon kommentar frå Sygni: "Eg har ikkje vondt i tennene"! Hehe.. ;)
 
 

 
 

 



På retur!


 

På returen. No gir eg blaffen i å svinge unda ruane. Litt ekstra motstand er berre fint!
 
 
Vi er ikkje heilt imponerte av oss sjølve. Tenk å legge ut på langøkt UTAN kaffe og skjokkolade! Heldigvis er Anders-deliver alltidt klar, og han kjem med kaffe, skjokkolade og mat. Gull! Men han seier det klårt og tydeleg, dette blir ikkje råd å gjennomføre på Grønland. Så til dess trengst det skjerpings!

 

Lunsj!


På returen blir det "piss-regn" siste 1,5 timen. Men det gjer ingenting, eigentlig godt å få seg ein bløyt!


 Therese skriv oss i boka på Pamoramavegen.

 
 
Tilbake ved bilen, etter 23,58 km, og 6 t og 20 min. Medreikna alle pauser og stopp. Fornøgde med dagens innsats!

 
 
 
Kartutsnitt:
 
 
 
 
 
 


lørdag 17. juni 2017

Trening

Sjølv om me er ein gjeng som har nokre kilometer med tur i beina får før, vil ein slik tur som dette krevje spesifikk førebuing retta mot det me skal drive med, fordi belastninga er over tid. Ingen av oss har vore på skitur meir enn 14 dagar før. No skal me doble dette. Pulkforma vår vert såleis ein kombinasjon av "kilometer frå tidlegare turliv" og fersk form. Me dreg dekk og pulk for å herde senjane våre, som ofte er det som saman med alvorlege gnagsår, kan gi mest trøbbel og vere vanskeligst å handtere ute i felt. Ein tverkette muskel finnast det råd for, men betennelsar er ofte noko som får fylje ein resten av turen om ein først dreg han på seg. Å drage dekk er i lengda ein noko monoton aktivitet. Difor er me glade for at me bur slik som me gjer, og kan variere med både terreng og type tur, og få litt natur på kjøpet.

Ikkje akkurat dekkterreng....men fin avveksling. Foto: Rune Sæbønes

Me har gjennom året prøvd å variere med antal dekk, kilometer og stigning, men siste månadane fram mot avreise er det kilometervolum som tel, og me prøvar komme oss opp på 6 - 8 t i veka med dekktrekk.

To dekk på ei kvardagsøkt. I midtveka vert det sjeldan meir enn 10 km.

Det er ikkje til å kome frå at me nok synes at reell pulktrekking er hakket meir givande. I tillegg til at me då opererar i vårt "rette element", gir det god skiteknikktrening.

Å fylle gamle maursyredunkar, evt dunkar for syre og base, med vatn, er tingen for å få vekt i pulken. 

Me har lagt på mellom 50 og 90 kg i treningspulken i vinter.

I tillegg til trekking trenar me kondisjon og styrketrening i ymse variantar. Ein treng det, båe for å bygge styrke, og for å herde senjar og ligament, og vonleg unngå betendelsar som følge av ensidig belastning over tid. Mange har spurt om det ikkje vert feil  å trene hard kondisjon når det er "det lange seige draget" som tel. Til det er svaret at ein dæsj målretta konsdisjonstrening gjer noko både med sirkulasjon til musklar i arbeid og oksygenopptak. Eit ok oksygenopptak har noko å seie både for den generelle formen, og ikkje minst for restitusjon, både frå dag til dag, og etter utfordrande økter framfor pulken. Me seier difor; ja takk båe deler! Styrketreninga skil seg frå person til person i turfølgjet, men å styrke dei store musklane i kroppen er fokuset, samt å styrke kjernemuskulatur. Denne er spesielt viktig for god hofte- og rygghelse  på slike turar.

Linda si styrketrening går i stor grad i å lyfte vekter.
Dei sist to mnd før avreise skal forma vere lagt der ho trengs, og ein skal drive vedlikehald. Det er om å gjere å gå inn i ein "toppidrettsmodus", iflg polarveteran- og ekspert Lars Ebbesen. Det vil seie å gjere som toppidrettsutøvarane gjer til ei kvar tid; vokte seg vel for baseluskar, overbelastning og småskadar. Det er så kort tid til avreise, at ein truleg vil stille med redusert kapasitet på startstreken dersom ein dreg på seg noko i desse tider.

For Linda vil det seie å ikkje løpe i terreng der ho kan utsette ankelen sin for overtrakk som riv oppatt det ho skadde i fjor. For Miranda vil det seie å passe kneet sitt, for Martin vil det seie å ikkje dra på seg noko i senjane ved dekktrening fordi han ikkje har dradd så mykje pulk tidlegare, og for Therese vil det seie å halde hofter og skuldrar fleksible og mobile, for å unngå stramme musklar med påfylgjande betennelsar.

Til sist er det berre å seie at det er lite som byggjer turform slik som det å vere på tur. Til tross for mykje overtidsarbeid for å ha råd til å reise, konfirmasjonar, eksamenar og alt anna som livet byd på, har me fått stappa innimellom nokre viktige turdagar. Me har vitja Tafjordfjella, Hardangervidda,  Jostedalsbreen og Jotunheimen, og elles teke småturar der me har fått det til. Slik har me satt gruppe, fått gjort omrokkeringar, og sist men ikkje minst, fått ein påminnar om kvifor me legg ned så mykje tid og arbeid i få få til denne turen.

Stunder som desse.


Ha ein fin Laurdag!

fredag 9. juni 2017

Eggepulver på 1 - 2 - 3 - 4

Her fyk dagane avgårde, og mange av førebuingane rekk ikkje sjå dagens lys på bloggen før me er i gang med nye. Me skal likevel prøve å vere litt flinke å legge ut mellom anna oppskrifter på mat og pakkelister. Dette er innlegg og informasjon me veit at folk ofte finn nyttig, så det vert prioritert. Først ut er eggepulver. Dette kan lagast på to måtar. Ein kan steike eggerøre, for så å tørke og male denne til eggepulver, eller ein kan piske egga, tømme dei i tynne lag i langpanner, og tørke på direkten utan forsteiking. Den siste varianten er nok den mest ideelle for dei fleste turar, då ein slik tek steikeprosessen for "første" gang når ein nyttar pulveret på tur, og det vil vere enklare å få produktet til å "henge saman", til dømes i ein omelett. 


 Me laga pulver av 20 egg i denne omgang. Omlag to "luksusmåltid" per mann.

Me har likevel valgt å steike eggerøre og male. Det er rett og lett fordi me manglar litt erfaring med eggepulver, og er usikre på haldbarheita når det er såpass lang tid til avreise, og me skal vere lenge borte. Så får det stå si prøve at det vert meir i småmålar når ein skal bruke det. Eg er likevel viss på at det vil smake himmelsk på dag 14 på tur, saman med meierismør, salt og pepar, på eit nysteikt rundstykke.

1: Pisk saman det ynskte antal egg.

2: Steik egegrøre, utan å ha noko anna i enn piska egg. 

3: Spre eggerøra utover eit steikebrett med bakepapir, prøv å rive bitane i minst moglege målar så dei tørkar skikkeleg. Tørk på 60 - 80 grader på varmluft, eller i dehydrator om du har det.

Ferdig tørka har eggerøra fått ein gylden farge og er heilt crispy.

4: Mal opp egga. Bruk litt tid for å få det mest mogleg pulveraktig, gjerne 5 min eller meir.

Det ferdige resultat av 20 egg. Frost- og knusesikkert, haldbart, med lågt volum og ein betydeleg vektreduksjon. Desse 20 vart 260 gr.eggepulver. 

Ved bruk er forholdet omlag 2 delar vatn til ein del egg. 2 ss egg tilsvarar omtrent eit egg.

Bon apetit :)