tirsdag 10. januar 2017

Minusgrader at last!

Det er tirsdag, og eg har snart vore på jobb i 14 timar. Det klør i fingrane, for ute i bilen ligg pulk, ski, vedasekk, og utstyr klart å ventar på meg! Det er ikkje alltid like freistande med anten tur eller trening etter ein lang dag, men akkurat i dag gjer det, det! Og eg har sørga for å fortelle om planen min til dei aller fleste på jobb, so då  er eg nøydd å gjennomføre, kan ikkje pingle ut då! Etter jobb skal eg sette nasa mot Åmskaret, klar for ei natt i telt. Nattevakta vår, Bodil Skare, melder om 12 blå og stjerneklart ute, JIPPI!

Eg møter som avtala sambuaren min, John Magne, på Ørsta skisenter. Eg skal starte turen min her. Han står klar med hunden vår, Herkules, og resten av tinga eg gløymde å pakke i går. Eg skiftar kle i bilen, så er eg klar!

Klar for start, tett på kl 23.00.

Hovudlykta kjem på etter 4 km.


Ved ankomst Åmskaret, 1t og 40 min etter start, ser eg opp mot Åmnipa. "Søren, vi går dit! Tenk på utsikta i mogontidleg". Hehe, lite visste eg kva som no venta meg!


Utanfor løypa er det ikkje særleg med berande snøv. Eg synk gjennom til oklen, og Herkules til magen. Han skjønar ikkje kvifor vi må gå denne vegen. Han går bak meg, etter å ha ført vegen heilt hit.



Eg stoppar opp etter 15 min, midt i sida av Åmnipa. Herkules heng fortsatt med, men skjønar framleis ikkje kva som er vitsen med dette. Han kryp litt saman, og gir meg eit spørjande blikk.


Det tek meg nesten 30 min å få opp første pulken. Eg sett opp teltet og lagar til slik at Herkules kan vente her medan eg hentar pulken der veden ligg.

Teltet Hilleberg Nallo, 2-manns. Akkurat passe for meg og Herkules på eventyr.


Det tek ikkje noko mindre tid med neste tur, med veden på slep. Litt høgare tyngdepunkt på denne lasta, så her rulla det godt sidelengs i brattaste lende. Meget hyggeleg, kl 02.00 på natta. Eg spør  meg sjølv kvifor eg ikkje berre kunne slå camp på Åmskaret..?



Endeleg! Eg grev ei bålgrop, rettar meg til med liggeunderlag, mat og kakao. Herkules også syntest det er godt med ei matskål no. Vel fortent, begge to. Det er slike stunder som gjer dette til et særprega behov, å halde på slik. Desse stundene gir så mykje.  Den lange dagen på jobb er ein saga blott, like så slitet med pulkane opp siste bakken. No kan eg berre sitte å nyte. Stjerneklart, nordlys, bål, og stillheit. Energipåfyll.




Klokka bikkar 04.00 før me kryp til køys. Herkules sovnar før eg rekk å seie god natt. Eg er litt spent på denne natta, om han kjem til å fryse. Det er første vinterturen eg tek han med i telt, og første gongen han søv inne i telte saman med meg. Han ligg til vanleg i ytterteltet. Eg dreg soveposen heilt over meg, og satsar på det går bra. Det går ikkje lenge før eg er i drøymeland eg også.

Han ser ikkje ut til å lide nåka nød.

Morgenstund, har gull i munn!

Alarmen ringer kl 09.30. Eg har selvfølgeleg klart å booke ein synstest i dag kl 13.10, så vi får ikkje all skjønnheitssøvnen vår. Putt putt! Eg kjenner på meg at det fortsatt er minusgrader ute, målaren på snappen min viser -7. Fortsatt fint, med litt skyer sigande.




Good morning! :D

Nyte utsikta litt før vi riv campen!

Framover mot Follestaddalen

"Ørstaperlå".

Bakover mot Kvanndalsfjella


Eg tek ned teltet og pakkar i hop. Spenner på meg skina, og setter utføre med mild bekymring for korleis det skal gå. Glad for at stilen ikkje skal dømmast, her er det berre om og med å kome ned like heil!



Det går strålande dei første metera.. :D


Men so starta morroa... Det blir nåkre velt og rykk før vi kjem ned til løypa.



Nydeleg! Trakkemaskina kom akkurat i det vi entra løypa, so dette var digg! Blide og fornøgde trakka vi oss mot bilen.



 Ein fornøgd Herkules som endeleg er på godt underlag!



 Mål!

Det følest litt lettare å gå i dag. Eg hadde tross alt ein halv vedasekk mindre i lasta, men vi brukte fortsatt 1t og 30 min tilbake til bilen. Målinga på Endomondoen min viser litt over 12 km på heile turen. Eg gjekk med halvfellar. Det er anbelat å trene med fellar mot lengre turar som ei Grønlandskryssing. Så då gjer vi det!


 Det tek på med ei vinternatt ute.

Eg veg pulkane på bacon-vekta når eg kjem heim. Det viser seg at det eg trudde var ca 60 kg, i realiteten er 73,5 kg. Då seier eg meg veldig fornøgd med denne økta. Håper på fleire slike, også saman med resten av gjengen!


Grise-vekta kan brukast til so mongt!

onsdag 4. januar 2017

Endeleg snø på Sunnmøre

Medan Henrik og Hege på Lillehammer har hatt sin første telttur med pulk for lenge sidan, har me på Sunnmøre stort sett hatt sidelengs regn og plussgrader. Men no, endeleg, er det nok snø til at me også her kan stable vekk dekka og leite fram pulken. Som vekt i den ligg maursyredunkar fylte med vatn, og ymse småkolli med ved. Ved sesongstart lesser me den til omlag 45 kg. Ettervart må me trappe opp intensiteteten, men enn så lenge ligg vekta og varigheita på treningsøktene på eit nivå som gjer at livet mellom snøtunge graner er "helt ålreit".

Det skjer forresten noko med ein, noko nesten magisk, når ein får legge seg i selen att. Go'kjensla kjem fort, det er nærast ein meditativ tilstand. Herleg! 

Foto: Linda Eirin Eiken